Endelig er det desember, og jula omgir oss fra alle kanter. Året er ved veis ende, og for et bokår det har vært. Vi gleder oss allerede til 2024 og flere nye bøker. Ny måned betyr også at det er tid for å rette fokus på en ny forfatter i vår faste månedlige spalte. Sist ut for året skal vi møte en norsk feelgood-dronning. Denne måneden skal vi bli bedre kjent med den norske forfatteren Katrine Wessel-Aas. 

Katrine Wessel-Aas (f. 1970) vokste opp i Trondheim, men bor for tiden i Bærum utenfor Oslo med sin mann og to hunder. Wessel-Aas har bakgrunn som journalist i ukeblad og redaktør i bokforlag. I 2016 debuterte hun som forfatter med romanserien Kristiania,  som endte med totalt 18 bøker. 

Hva handler din nye bok om?

– I hver av bøkene i Familien Winther-serien trekker jeg frem en kvinnelig hovedperson, og i «Det hjertet er det fullt av» er turen kommet til Elizabeth Ashmore, Cecilia Winthers søster.

– Handlingen utspiller seg på den engelske landsbygda, nærmere bestemt i landsbyen Shere, i grevskapet Surrey. Elizabeth er nygift med den sympatiske landsbylegen Andrew Martin, og begge gleder seg til å feire jul sammen med de aller nærmeste i doktorgården. Det er desember og førjul, og Elizabeth ser frem til å møte svigermor Sylvia for aller første gang. Dessverre viser Sylvia seg å være svigermoren fra helvete, og adventstiden blir alt annet enn idyllisk. 

Hvor går veien videre med serien?

– Siste punktum i historien som omhandler Emma og Fredrik, Karen og Alfred og alle de andre karakterene i Trondheim, er satt. «Størst av alt», som kom tidligere i år, var den avsluttende boken for den delen av familiekrøniken. Det betyr derimot ikke at vi aldri kommer til å høre mer om dem igjen – i en eller annen form… noe denne juleromanen er et eksempel på!

Da du startet å skrive, hadde du sett for deg å skrive så mange bøker i dette universet?

– Nei, det var umulig å vite hvordan serien ville bli mottatt, og dermed hvor lang den ville bli. I utgangspunktet så jeg for meg rundt seks bøker, men etter hvert som jeg som forfatter kom bedre under huden på karakterene, handlingen rullet av gårde, og både universet og leserskaren vokste – innså både forlaget og jeg at dette var en serie det på alle måter var verdt å bygge videre på.

– At leserne og lytterne lever seg så inn i universet at de drømmer om karakterene om natten, og at de skulle ønske historien aldri ville ta slutt, er den beste tilbakemeldingen jeg kan få! 

Hvordan startet Winther-universet? Og hvor kom ideen fra?

– Før jeg begynte å skrive på bøkene om familien Winther hadde jeg allerede skrevet atten bøker i en historisk romanserie fra gamle Oslo, «Kristiania», og var dermed godt kjent med tidsepoken og sjangeren. 

– Da Pitch Forlag tok kontakt og ønsket  at jeg skulle skrive en historisk romanserie for dem, oppsto ideen om å skape et slags norsk «Downton Abbey» – og med min hjemby Trondheim som et perfekt historisk bakteppe. Byen har hatt sin del av mektige familier – og kvinneskikkelser. Å plassere familien Winther her føltes veldig riktig. 

Hvordan gjør du research til bøkene dine for å skape et troverdig og tidsriktig univers?

– Research er en stor og viktig del av forarbeidet, og noe av det jeg liker best ved å skrive historisk feelgood. Mye handler om å finne de små, men viktige «knaggene» jeg kan henge historien på. Det kan være alt fra en viktig historisk hendelse, som for eksempel «Kristianiakrakket» eller kroningen i 1906, eller mindre mer «lokale» hendelser som en bybrann.

– Det takknemlige ved å skrive fra århundreskiftet er at det er så mye materiale å hente inspirasjon og kunnskap fra, og ikke bare i form av bøker og oppslagsverk, men også digitaliserte aviser, malerier, fotografier, ja, til og med filmsnutter. Jeg skriver fra steder jeg har et forhold til. Når det gjelder «Det hjertet er fullt av», er handlingen lagt til den engelske landsbygda. I årene jeg bodde i London med mann og barn var nettopp landsbygda et yndet sted for helgeutflukter. 

Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?

– Først og fremst ønsker jeg at boka skal gi leseren noen hyggelige timer – et fortjent avbrekk fra alt kjas og mas, ikke bare fra førjulsstria, men fra hverdagen for øvrig. Akkurat der tror jeg nettopp feelgood-sjangeren har mye å bidra med nå – med så mye uro og usikkerhet som det er rundt omkring i verden. I bøkene kan alle finne et etterlengtet pusterom.

Hvilke bøker står på din leseliste denne vinteren?

– Leselisten er lang, og øverst i bokbunken ligger blant andre Thomas Korsgaards «Hvis det skulle komme et menneske» og Janne Drangsholts «Ingrid Winters makeløse mismot». På leselisten for øvrig står også Abid Raja og Nadia Ansars utgivelser og Hans Petter Treiders feelgood «Vaniljekrem, Sobril og pinnedyr». Målet er å fokusere mer på lesing – og mindre på skriving – i jula. 

Du var journalist tidligere, har skrivelysten og forfatterdrømmen alltid vært noe som har vært iboende i deg?

– Definitivt! Jeg må ha vært en norsklærers drøm og største mareritt! Jeg elsket å skrive stil, men klarte sjelden å holde meg til makslengde eller oppgave. Jeg kommer fra en «skrivende gren» på morssiden. Både oldefar og morfar var journalister og utga bøker, og mormor og jeg delte den samme skrivegleden. Jeg bestemte meg tidlig for å bli journalist, og drømmen var «en dag å utgi en bok». 

Du er Norges feelgood-dronning, men kunne du ha skrevet noe i en helt annen sjanger – i så fall hva?

– Haha, nå er ikke «feelgood-dronning» en beskyttet tittel, så jeg burde kanskje ha flere sjangerbein å stå på? Hvem vet, kanskje jeg prøver meg på krim en vakker dag. Mest fordi jeg er pyse selv – både mørkredd og husredd og full av bekymringer – og det er jo noe med å «face your fears» … Kanskje det kan bli noe skremmende ut av det.

Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke skriver eller leser?

– Nå som våre to døtre har flyttet ut for å studere, er det de to hundene som fyller mesteparten av min fritid. Det blir mange turer i skog og mark vinterstid. «Å trene mer» står også på to-do-listen – noe det har gjort lenge. 

Vi kommer vel ikke unna det store julespørsmålet i desember; hva spiser du på julaften?

– Vi pleier å veksle mellom pinnekjøtt og ribbe. I år blir det ribbe – og vegetar for den delen av slekta som foretrekker det. 

Takk for praten, Katrine. God jul! 🎅