Liten Tue kan velte stort lass

I år er det skuddår, og februar har fått en dag ekstra. En ekstra lesedag om du vil. Denne måneden skal vi bli kjent med en relativt ny forfatterkomet på stjernehimmelen.

Kun 17 år gammel flytter en dansk dreng hjemmefra. Få år senere debuterer han med sin første roman – og den blir en kjempesuksess.

Romanen hans er en dyster fortelling om en gutt som vokser opp i fattige kår i sitt hjem i Midtjylland, en fortelling som er løst basert på forfatterens egen oppvekst. Drengen og forfatteren som senere skal bli kalt danskenes nye litterære wonderboy i danske aviser er Thomas Korsgaard.

«En dag vil vi le av det» var andre bind i serien, og nå er Korsgaard aktuell i Norge med avsluttende del av trilogien: «En måtte nok ha vært der». For sistnevnte bok mottok han den danske bokhandlerprisen i 2022.

Les mer om boka i intervjuet nedenfor.

Kort oppsummert, hva handler din nye bok om?

– Den handler om å mangle et hjem i en helt konkret og praktisk forstand. Tue har ingen penger og ikke noe sted å bo, og vi følger ham rundt i København i 2012 mens han leter etter et trygt og godt sted å være. Men boka handler også om å mangle tilhørighet på et større plan. Tue er hjemløs i verden. Som han tenker: Jeg kan føle meg hjemme overalt, det er ikke en evne, det er en sorg.

Hvordan oppsto ideen til trilogien om Tue?

– Det var ikke ment som en trilogi fra begynnelsen. Faktisk trodde jeg bare at jeg skulle og kunne skrive den første boka. Men etter hver bok oppstod det nye eksistensielle spørsmål, og jeg kan best takle dem ved å skrive om dem. Med den tredje boka ønsket jeg å vise hvor vanskelig det er å gjøre en klassereise

Hvordan føles det nå som trilogien er avsluttet, er det deilig eller savner du det?

– Det føles bra! Jeg mener at med den tredje boka har jeg etterlatt Tue et sted i det siste kapitlet, hvor jeg kan være stolt av å forlate ham for alltid. Det gir meg styrke og muligheten til å utforske nye spørsmål, annet stoff, og gi liv til nye karakterer, så alt er som det skal være!

Hva ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest bøkene om Tue?

– For noen mennesker vil bøkene mine være sjokkerende og skremmende underholdning mens de ligger på stranda når de er på ferie, "inderlig bra det ikke er meg som lever dette sørgelige livet!" 

– For andre vil boka sette deres eget liv i et nytt perspektiv eller kanskje få dem til å føle seg gjenkjent som mennesker. Om det er det ene eller det andre som skjer, det kan jeg ikke kontrollere; det er en del av det å bli lest. Så lenge leserne tenker mens de gjør det, så er jeg tilfreds.

Hvordan føles det å bruke deler av eget liv og egne erfaringer i det man skriver?

– Det føles godt å forme elendigheten og smerten, og prøve å gjøre den meningsfull for andre. 

Hvilke bøker står på din leseliste denne vinteren?

– Jeg har nettopp lest «Fuglane» av Tarjei Vesaas og er helt overveldet, den beste boken jeg har lest på lenge. Nå skal jeg begynne å lese Naja Marie Aidts nyeste bok «Øvelser i mørke». Hun er en fantastisk forfatter.

Hvilke forfattere har inspirert deg til å skrive?

– Egentlig blir jeg inspirert av alt som er bra. For meg er inspirasjon det som kan hjelpe med å forsterke det som er meg. Men jeg kan nevne to personer som inspirerer meg gang på gang: Den eksistensielle og modige Vigdis Hjorth, og den suverene danske realisten Ida Jessen.

Hvordan endte du opp som forfatter?

– Jeg har alltid ønsket å skrive. Men å bli forfatter trodde jeg aldri at jeg kunne bli. Det var det ingen som var der jeg vokste opp. Det virket helt abstrakt og uoppnåelig. Men da jeg var nitten, ble jeg oppsøkt av en redaktør på det som ble mitt danske forlag. Hun hadde lest en liten sak jeg hadde hatt i avisen og syntes jeg skrev bra. Hun spurte om jeg hadde en roman liggende. Det hadde jeg ikke. Men jeg sa ja, fordi jeg visste at det var en sjanse som aldri ville komme igjen. Jeg sa at jeg skulle sende utkastet uka etter. Og så dro jeg hjem og måtte sette i gang. Jeg skrev fem sider, og hun ba om resten. Det tok to år. Men forbindelsen var etablert. Det var noen som trodde på meg, ventet på mine ord. Det er noe av det mest avgjørende som har skjedd i mitt liv. Bare én som virkelig tror på deg. 

Har du noen tips til andre unge mennesker som ønsker å gi ut bøker?

– Det viktigste er å være seg selv i skrivingen. Finn ut hvordan du kan være det og fortsett å være det. Jeg skriver alltid og forestiller meg at ingen kommer til å lese det. Men det er på en god måte. For hvis ingen skal lese det, kan man skrive hva man vil - være ekstremt modig, gå løs på «farlig» stoff og skrive fritt. Det er den metoden jeg bruker hver eneste gang. Jeg later som om ingen noen gang skal lese det, samtidig som jeg skriver med et veldig sterkt behov for å formidle. Det er en god mellomposisjon å skrive fra for meg. 

Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke skriver eller leser?

– Jeg trener styrke som en besatt. Det er bra for hodet, men det er nok også min eneste hobby.

Har du noen personlige mål eller ønsker for 2024?

– At vi alle må bli mindre styrt av vår frykt og lære at vi hver eneste dag, hver for oss, kan velge å forsøke å plassere oss i lyset fremfor i mørket.

Tusen takk for praten, Thomas. Vi gleder oss til mange nye romaner gjennom din spirende forfatterkarriere.