Denne månedens forfatter(e) er Jørn Lier Horst og Thomas Enger

Fjerde krimroman om Blix og Ramm – sammen må de finne og stanse en rømt drapsmann.

Det er juli, sommer i lufta og vi er klare for å avsløre en ny forfatter i vår faste månedlige spalte, månedens forfatter. Denne gangen blir litt annerledes enn tidligere måneder, for månedens forfatter er nemlig ikke bare én, men to forfattere. Jørn Lier Horst og Thomas Enger, som sammen skriver den bestselgende krimserien om Alexander Blix og Emma Ramm, er månedens forfattere i juli. 

Jørn Lier Horst (f. 1970) er en kriminalforfatter og dramatiker bosatt i Stavern. Fram til 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, men Horst er i dag forfatter på heltid og medeier i eget forlag. 

Horst debuterte med Nøkkelvitnet i 2004. Det ble den første boka i serien om politimannen William Wisting. Sammen med Thomas Enger skriver han også thrillerserien om politimannen Alexander Blix og nyhetsbloggeren Emma Ramm.

For sitt forfatterskap har Horst mottatt blant annet Bokhandlerprisen, Glassnøkkelen, Rivertonprisen, The Martin Beck-award, Nordic Thriller award og The Petrona Award.

Thomas Enger (f. 1973) har tidligere jobbet som journalist. Enger debuterte i 2010 med krimromanen Skinndød. Det var den første frittstående boka i serien om journalisten Henning Juul. Engers bøker er nå solgt til over 30 land. Ved siden av å skrive bøker, komponerer han også musikk. 

Enger har også skrevet bøker for ungdom. For bøkene mottok han den gjeve U-prisen – ungdommenes egen bokpris for norske ungdomsbøker. I 2018 skrev Enger sommerens krimsensasjon, Nullpunkt, i samarbeid med forfatterkollega Jørn Lier Horst.

Nå er krimduoen Horst og Enger aktuelle med den fjerde boka i den bestselgende serien om Alexander Blix og Emma Ramm. Krimserien har blitt en storfavoritt blant både lesere og kritikere, og nylig ble den første boka i serien nominert til Petronia Award.

I den fjerde boka, ARR, får vi et gjensyn med Alexander Blix og Emma Ramm. Etter å ha blitt dømt for å ha hevnet datterens død, er Blix plassert i et av landets høysikkerhetsfengsler. På innsiden utnytter de andre fangene enhver mulighet til å utfordre og fornedre den tidligere politietterforskeren. 

Sammen må Blix og Ramm finne og stanse en fryktet rømt drapsmann. Den eneste forbindelsen politiet har funnet til Norge er en medinnsatt på Blix sin avdeling. Blix jobber fra innsiden av fengselsmurene, mens Ramm jobber fra utsiden. Hun blir hans allierte når Blix må koble tråder mellom fortid og nåtid, og mellom innsiden og utsiden av fengselsmurene

I anledning den fjerde boka om Alexander Blix og Emma Ramm, tok vi en prat med den norske krimforfatterduoen om boka, prosessen og hvordan det egentlig er å samarbeide om å skrive bok. Nedenfor kan du lese mer.

(artikkelen fortsetter under)

Beskriv boken ARR i korte trekk

– ARR er en intens spenningshistorie med to parallell-løp. En jakt på en rømt drapsmann og en innsidefortelling fra et norsk høysikkerhetsfengsel. Det er også en historie om overlevelse, hvordan man går videre når man befinner seg i det mørkeste mørket.

Hvor går veien videre med bokserien? 

– Vi skal møtes i sommer for å planlegge en femte bok i Blix & Ramm-universet, og så får vi se etter det, forteller Enger. 

Hvilke bøker står på deres leselister denne sommeren?

– Jeg (Thomas Enger, red.anm.) skal først og fremst endelig sette av tid til å lese Vetle Lid Larssens bok om Lucias siste reise. Med i bunken av feriebøker blir også Alle Fuglene Synger (Evie Wyld), Det Vi Så (Hanna Bervoets), Whisper of the Seals (Roxanne Bouchard) og Isola (Katrine Engberg).

– Jeg skal lese Beinrester (Johan Theorin), Ut av tiden (Jan Mehlum) og Putin og jeg (Øystein Borgen), tilføyer Jørn Lier Horst.

Hvordan går man frem som to forfattere når man skal samarbeide og skrive bok sammen?

– Bøkene våre begynner som ofte med spørsmålet: Hva om det eller dét skjedde? For eksempel: Hva om det gikk av en bombe på Rådhusplassen akkurat klokka tolv på nyttårsaften? Akkurat det spørsmålet ble startskuddet, bokstavelig talt, til det som senere ble til Røykteppe, den andre boka i serien, sier Horst.

– Med ARR så var spørsmålet: Hva om en drapsdømt innsatt rømte fra et fengsel i utlandet, og kort tid etterpå ble observert på vei nordover, mot Norge? Hva skal han i Norge? Hva kan være så viktig at han bryter seg ut fra et fengsel, med alt hva det innebærer? Vi likte begge dette premisset, og så begynte vi å drøfte dette spørsmålet, som ledet til ulike forklaringsmodeller og hva slags type mennesker vi kunne, skulle eller burde utvide dette allerede eksisterende universet med, forklarer Enger.

– Når vi har kommet så langt, går det i utallige møter, e-poster og tekstmeldinger fram og tilbake der vi brainstormer oss fram til et plot vi begge liker. Og så begynner vi med selve håndverket og skissere opp hvordan vi skal fortelle historien.

Hvordan ser arbeidsprosessen deres ut i praksis?

– Vi hadde i utgangspunktet en plan, da vi startet med bok 1, om at Jørn skulle skrive kapitlene om Alexander Blix, mens jeg skulle skrive kapitlene om Emma Ramm. Det ble fort til at vi skrev litt om hverandre, nesten litt etter stafettpinne-prinsippet, alt etter hvem av oss som hadde tid der og da. I praksis var det slik vi skrev de tre første bøkene, forklarer Enger.

– I ARR, derimot, ble vi enige om å fordele oppgavene mye tydeligere helt fra første forbokstav. Med to unntak skrev Jørn alle kapitlene om Alexander Blix, mens jeg tok meg av de andre. Det gjorde prosessen mye ryddigere. Det er meget mulig at dét er grunnen til at ARR er den av bøkene i serien som bød oss på minst motstand.

Hva er det beste med å samarbeide med hverandre, og hva er utfordrende?

– Det beste er at man er to om oppgaven. To som begge jobber mot det samme målet – å skrive en best mulig bok. Det betyr at man har noen å drøfte plot, karakterer og motivasjoner med, helt ned på detaljnivå. Det er ekstremt verdifullt å ha noen å sparre med, sier Thomas Enger.

– Å skrive en bok er ofte en ensom prosess; man har bare sine egne tanker å bryne seg på. Innspill, ønsker og behov fra en skrivepartner kommer derfor særs godt med. Når man er to, kan man også tillate seg å være litt mer dristig, våge å foreslå noe man kanskje ikke ville gjort alene. Det har gjort at vi frigjør oss selv i større grad, tester grenser og utfordrer hverandre kanskje også litt som forfattere. Det er en spennende prosess. Og så er det jo ingen forfattere som er like. Det er gøy å se hvordan vi utfyller hverandre.

 – Det største «problemet» vi vel har i samarbeidet, er at vi begge er ganske opptatte og ikke alltid har tid eller anledning til å jobbe på prosjektene våre samtidig, tilføyer Jørn Lier Horst.