Ingrid Winter er tilbake – møt forfatteren bak serien

Kom mai du skjønne milde. Ny måned betyr ny månedens forfatter her på EBOK-bloggen. I mai skal vi til Rogaland for å besøke en norsk, kvinnelig forfatter. La oss bli bedre kjent med Janne Stigen Drangsholt. 🥳

Hvordan oppsto ideen til serien om Ingrid Winter?

– Jeg skulle skrive den vanskelige andreboken og strevde med å finne min egen stemme. Samtidig så la jeg ut en del statusoppdateringer på Facebook om det kaotiske familielivet, og på et tidspunkt foreslo redaktøren min Kjetil at jeg skulle prøve å skrive en roman i den samme humoristiske tonen som jeg brukte der. Og vipps var Ingrid Winter født.

– Etternavnet hennes kom til fordi jeg tenkte på Shakespeare og hans «this is the winter of our discontent» fra tragedien Richard III. For humoren kommer alltid ut av det som er vanskelig, i min erfaring.

Hvor går veien videre med bokserien?

– Nå som jeg har skrevet nummer fire så tenker jeg at her er det bare å stå løpet ut og følge Ingrid Winter i alle livets motbakker.

Det er visse likheter mellom deg og Ingrid Winter, er det tilfeldig?
– Litteraturen må alltid komme fra et sted og jeg pleier ofte å ta utgangspunkt i noe som har skjedd eller et utsagn som noen har kommet med. Vanligvis pleier jeg å skrive ned noen stikkord i en bok og så tar jeg dem frem en stund etterpå når jeg ikke husker helt hva som skjedde. Og uten unntak ender litteraturen opp et helt annet sted. Det er det jeg liker så godt med å skrive. Uforutsigbarheten i det.

– Men rammen i Ingrid Winter er hundre prosent tatt fra virkeligheten. Som i boken er jeg professor i litteratur, har tre døtre, bor i et rødt hus og har en mann som er advokat.

Hva ønsker du at leseren av boka skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Gjenkjennelse er litteraturens store gave. At man kan kjenne seg igjen i noen andres galskap eller nevroser eller sorger eller gleder. Jeg tror det er noe veldig terapeutisk ved å kunne lese seg selv i romankarakterer. 

– Noen ganger er det også slik at litteraturen kan sette ord på ting man bare har erfart som følelser. Så jeg håper at leseren kan kjenne seg igjen og både få litt avbrekk fra virkeligheten og kanskje også noen redskaper til å håndtere den bedre.

 Hvilke bøker står på din leseliste om dagen?
– Akkurat nå leser jeg Lucy by the Sea av Elizabeth Strout. Jeg har lest hele serien om Lucy Barton og elsker måten Strout beskriver mellommenneskelige relasjoner og tankeprosesser. Hun er et eksempel til etterfølgelse!

Er det noen bøker som har formet deg som forfatter?
– Jeg tror man formes av alle bøkene man leser, og tenker at det som har påvirket meg aller mest er at jeg har en vid horisont som leser. Jeg sier nei til svært lite på litteraturfronten og synes det er en berikelse å få med seg alt fra krim til fantasy og science fiction og klassikere. 

– Ulike bøker fyller ulike behov og noen forfattere er tekniske mestere, mens andre er dyktige på å fortelle en god historie. Og noen få mestrer alt sammen. 

Hvordan kom du inn i forfatteryrket?
– Jeg har alltid skrevet, men i mange år var det snakk om dagbøker, brev og private notater Det var et stort steg å våge å skrive en roman, og et enda større steg å våge å sende noe ut i verden. Men jeg hadde en idé til en roman basert på et studieopphold i Japan i 1997, og etter mye frem og tilbake begynte jeg å skrive og etter enda mer frem og tilbake sendte jeg tekst ut i verden.

Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke skriver eller leser?
– Jeg liker å være sammen med familien min og så liker jeg å reise. I løpet av en arbeidsuke syntes jeg også det er fint å legge inn noen løpeøkter. Det er nydelig å kjenne vestlandsvinden i ansiktet. Da kjenner jeg at jeg lever!

Hvilke håp har du for året 2023?
– Vi må holde fast på håpet om fred i Ukraina.