Norges krimdronning er tilbake med ny krim

Denne månedens forfatter er en av Norges mest profilerte krimforfattere og kjær krimdronning. I oktober retter vi søkelyset mot Unni Lindell som er aktuell med den tredje boka i serien om etterforsker Lydia Winther – også kjent som «Snø».

Den nye boka, Dukken i tauet, lover å gi oss nok en nervepirrende fortelling fylt med mørke hemmeligheter.

Hva handler «Dukken i tauet» om? 
 
– I denne tredje boka forsvinner to jenter fra samme familie med 30 års mellomrom. Og begge gangene blir det hengt en dukke i et tau som et varsel. Den første forsvinningen ble aldri oppklart, nå gjelder det å finne ut hva som har skjedd med seks år gamle Lucy. Leseren vet mer enn etterforskerne og får raskt vite at det er en stor kraftig kvinne som har tatt Lucy. Men hvorfor? Og kan Snø redde henne? 

Hvilke utfordringer møter Snø denne gangen?

– Lydia Winther, kalt Snø er jo veldig ung og nyutdannet. I denne boka er hun blitt 25 år. Hun mangler jo litt erfaring og siden personvernreglene i politiet er strenge er det uaktuelt å bruke slektsforskning for å finne ut hvem som var den virkelige faren til jenta som forsvant for tretti år siden, for det er noe som ikke stemmer med han som er far på papiret.

– Snø går da bak ryggen på sjefen sin og kontakter en slektsforsker privat. Det er ikke alle i Lucys familie glade for og det blir farlig for Snø. I siste del av boka kommer uventede navn opp og Snø havner alene i en skog med en person hun overhodet ikke har koblet til saken med Lucys forsvinning.
 
Tror du vi alle har noe vi kan lære av Snø?

– Snø er både sterk og sårbar. Ekskjæresten hennes, den kjekke politiførstebetjenten Hay har gjort en annen kvinne gravid. Snø faller dypt og gir ham helt opp, selv om hun føler han er den eneste rette. Men Hay gir ikke opp Snø. I denne boka møtes de igjen under de dramatiske sluttscenene.
 
Hvilke forfattere eller bøker har inspirert deg i ditt forfatterskap?

– Det er så mange. Svenske Gøran Tunstrøm, som i sin tid skrev Juleoratoriet er en av dem. Jeg leser mest vanlige romaner og  ikke krim. Får nok av mitt eget skriveunivers.

Hva er ditt favorittsted å skrive, og hvorfor?

– Jeg har en liten skriveleilighet i Sandvika, den er kjedelig og ligger midt i en rundkjøring omtrent. Elsker å skrive der, høyt oppe i femte etasje i fred og ro, uten natur eller andre forstyrrelser utenfor vinduet.
 
Hvilke bøker står på din leseliste denne høsten?

– Først og fremst Randi Rosenquists: Mitt liv, mitt fag: Tung psykiatri. Jeg får helt hjertebank bare jeg tenker på den boka. Hun virker så suveren og har jobbet med de aller farligste psykiatriske pasientene i Norge. Det er jo også research for meg. Jeg skal selvsagt lese flere, skjønnlitterære og, Johan Harstads blant annet, men akkurat nå farter jeg rundt i alle landets kroker og promoterer min egen bok.
 
Er det noen dogmer du følger når du skriver?
– Ja. Min evige «følgesvenn» som man kommer langt med er: DEN SOM VIL SE REGNBUEN, MÅ TÅLE REGNET.

Hva betyr det for deg å skrive?

– Skrivingen ER livet mitt. Jeg er så heldig som har funnet min rette hylle. Mange ønsker å skrive, men det er veldig hardt arbeid. Jeg har gitt ut et digitalt skrivekurs om dette, fordi jeg får så mange henvendelser fra folk som tror skriving er romantisk og som vil ha tips.
 
Hva liker du å bruke tiden din på når du ikke skriver eller leser?
– Da skriver eller leser jeg, he, he. Eller passer mine fire barnebarn. Da går det i ett. Det går i det hele tatt i ett hos meg. Hytta er oppkalt etter barnebarna. Den heter «Hurlumheia resort»! 
 
Hvordan behandler overgangen fra sommer til høst deg? 
– Jeg ønsker meg selvsagt litt mer sol her i dette kalde landet. Samtidig er jeg en innegris av dimensjoner, så høst og mørke passer meg fint. Er alt i gang med ny bok. Latside mangler jeg!  Men i februar er jeg møkkalei altså. 
 
Hvis du bare fikk lov til å lese én bok resten av livet – hvilken hadde du valgt?
– Juleoratoriet av Gøran Tunstrøm. Den er endeløst vakker og handler om musikk og å miste. Siden jeg mistet min egen mor tidlig treffer den boka meg så inderlig hardt og mykt, på samme tid. Han skjønte alt, Gøran. Han var en venn også. Er så lei meg for at han døde så tidlig. Hegner om bildene av oss sammen.
 
Hvordan tror du vi kan få flere unge til å lese bøker?
– Det jobber jeg aktivt med sammen med en gjeng teknologinerder hos det Trondheimsbaserte digitalselskapet Breach. Vi lager en leseapp. Har kommet langt nå og fått mye støtte av Innovasjon Norge. Akkurat nå er gutta mine i USA, hos Meta på jobb. Wait and see..

Takk for praten, Unni! Vi gleder oss til å dykke inn i ny bok med Lydia Winther.