Dansk krimduo setter spor: Faber og Pedersen med ny spennende roman i Juncker-serien

Den danske forfatterduoen Kim Faber og Janni Pedersen har på kort tid etablert seg som betydelige stemmer innen nordisk krimlitteratur. Gjennom deres felles forfatterskap har de skapt en verden som fengsler leserne. Nå er de aktuelle med femte boka i serien om Juncker. Boka heter Løgner, er kommer på norsk 13. september.

Hva handler Løgner om?

– Som i alle våre bøker er det også i Løgner flere handlingsspor – eller plottråder, om man vil. Et viktig tema i romanen er at uansett hvor hardt du kjemper for å frigjøre deg fra din oppvekst og bakgrunn, vil den ofte innhente deg. Blodets bånd er sterke og vanskelige å rive over.

Hvordan har karakterene i serien utviklet seg siden første bok i serien?

– Juncker har nådd en alder hvor han har begynt å gjøre opp status over sitt liv, både arbeidsmessig og privat. En av hans erkjennelser er at han har vært en like dårlig far for sin sønn som Junckers far var for ham. Spørsmålet er om han er i stand til å yte de ofre som kreves for å reparere forholdet til sin sønn, Kasper. Om han for eksempel er i stand til å nedprioritere jobben sin, hvis det er nødvendig.

Signe har på mange måter bearbeidet traumene etter en grov voldtekt. Men det har oppstått et tomrom i livet hennes nå som hun ikke lenger trenger å tenke på hevn. Og hevnen har kommet med en pris som må betales.

Nabiha er like kompromissløs som hun alltid har vært – også når det koster henne dyrt. Men i Løgner blir hennes steile holdning til rettferdighet satt på prøve, hvor hun blir nødt til å gå på kompromiss med sine prinsipper.

Hvordan jobber dere – rent praktisk?

– Ved siden av å skrive krimbøker jobber Janni fortsatt fulltid som programleder på Danske TV 2, mens Kim har sluttet som skrivende journalist i Politiken og nå er forfatter på fulltid. Det betyr at vi har veldig forskjellige vilkår for å skrive, og vi har kommet frem til en arbeidsmetode som tar hensyn til det. 

– Før vi begynner å skrive en roman, utarbeider vi en disposisjon hvor vi kapittel for kapittel i punktform beskriver hva som skjer: Hvem som opptrer i kapittelet, hvem som har synsvinkel, hvor vi er geografisk, hvem som har dialog osv. Med andre ord en slags Pixi-bokutgave av romanen. Dette betyr at Janni, som naturlig nok skriver mindre enn Kim, kan velge hvilke kapitler som passer best for henne og hennes spisskompetanser – Janni har i over 20 år hatt kriminal- og rettsstoff som sitt journalistiske fagområde. De kapitlene kan hun skrive når det passer inn i hennes tidsplan. Kim, derimot, begynner med kapittel 1 og skriver deretter ut fra disposisjonen. Det høres veldig organisert og systematisk ut, og det er det for så vidt også. Men selvfølgelig oppstår det underveis mange situasjoner hvor historien utvikler seg annerledes enn vi hadde tenkt da vi skrev disposisjonen, og da må vi skrive den om.

Hva er det mest utfordrende med å arbeide sammen når man også lever sammen, er det helt uproblematisk?

– Vi har alltid vært ganske gode til å jobbe sammen, og det er vi også når vi skriver. Vi respekterer hverandres kompetanser og opplever ikke de store problemene. Men selvfølgelig oppstår det også situasjoner hvor det ikke er helt så rosenrødt, og hvor stemmeleiet blir hevet en anelse. 

– Selv om vi nå har prøvd det mange ganger, kan det fortsatt være en følsom situasjon å presentere noe som er hjertebarnet for den andre, og det hender at vi begynner å krangle. Men da ser vi hver vår Netflix-serie om kvelden og sovner med ryggen til hverandre, og neste morgen er alt bra igjen. Kanskje er vår største utfordring i virkeligheten at vi ganske ofte er enige om det meste.

Hvordan jobber dere med å utvikle karakterene deres? Er det noen spesielle metoder eller teknikker dere bruker?

– Det er med romanfigurer som med virkelige mennesker: Det er motgangen man møter i livet som former en. Vi har selvfølgelig fra begynnelsen utstyrt hovedpersonene våre med en rekke karaktertrekk, men utover det snakker vi stort sett ikke om hvordan karakterene skal utvikle seg, men derimot om hvilke problemer vi skal stille dem overfor, og så la måten de takler dem på være styrende for hvordan de utvikler seg.

Hvordan bestemmer dere hva som skal inkluderes i boken og hva som skal fjernes i redigeringsfasen?

– Vår redaktør, Anders Wilhelm Knudsen, har et stort ord med i laget. Det er selvfølgelig i siste ledd vi selv som bestemmer hva som skal med, og hva som skal slettes, men Anders kjenner oss etter hvert virkelig godt og omvendt, så vi lytter mye til ham.

Hva er det viktigste dere har lært om hverandre gjennom å jobbe så tett sammen?

– Vi har vært sammen i nesten 30 år og kjenner hverandre ut og inn. Å jobbe sammen om bøkene har ikke lært oss noe vi ikke visste fra før.

Hvordan gjør dere research for å sikre autentisitet i krimhistoriene deres?

– På grunn av Jannis mange år som krimreporter har hun et virkelig stort nettverk av kilder i politiet og rettsvesenet som vi selvfølgelig bruker hele tiden. Og som journalister er vi begge vant til å gjøre research. Vi vet at man kan finne ut mye ved å bruke Internett, men det er i den direkte kontakten med kildene at man får alle de små, fine detaljene som kan få en historie til å leve.

Hva er deres favorittsted å skrive, og hvorfor?

– Vi bor i en leilighet på Indre Nørrebro i København. 12 km fra den har vi et kolonihagehus hvor vi oppholder oss en stor del av sommerhalvåret. Vi har også et lite sommerhus på Læsø, samt en øde gård i Blekinge sammen med noen av våre venner. Vi skriver på alle stedene og har ikke noe favorittsted. Som journalister er vi vant til å skrive alle mulige steder med laptopen på fanget.

Hvilke bøker står på deres leselister denne sommeren?

– Vi er i gang med å skrive på den sjette boken, og når vi skriver, blir det ikke mye lystlesing. Så en leseliste har vi ikke. Men vi kan komme med et par anbefalinger.

Kim: Satans menn av Andrev Walden. Virkelig god, i familie med Mikael Niemis Populærmusikk fra Vittula. Som jeg for øvrig godt kunne finne på å lese igjen.

Janni: Kim Blæsbjergs De beste familier. Om hvordan den søvnige jyske byen Lemvig får et kjempeboost da Cheminova, en kjemisk virksomhet, flytter dit. Det endrer livet for innbyggerne – både på godt, men særlig på vondt.

Den amerikanske journalisten Maggie Habermans Blendverk, som beskriver Donald Trumps politiske liv. Det er rystende lesing.

Hvorfor tror dere nordisk krim er så populært?

– For 20-30 år siden var svaret: Blanding av politimessig oppklaringsarbeid og hovedkarakterenes privatliv tilsatt nordisk tungsinn og vemod. Men den oppskriften har forfattere i andre land enn de nordiske for lengst lært å følge. Så kanskje burde spørsmålet i stedet være: Hvorfor tror dere at nordisk krim fortsatt er så populær? Og det har vi faktisk ikke noe godt svar på. Annet enn at det kanskje bare er så enkelt at mange nordiske krimforfattere faktisk skriver virkelig gode bøker.

Hvilke ferieplaner har dere i sommer?

– Det er enkelt. Vi skal være hele juli i sommerhuset vårt på Læsø. Gå lange turer, spise fisk, drikke vin og se EM i fotball, Tour de France og OL.

Takk for praten Kim og Janni. Vi ønsker dere en solfylt sommer på Læsø.