Grenseløs krim fra Jørn Lier Horst

Det sies at enhver person i gitte omstendigheter kan begå et drap, men hvor mange kan løse en drapssak?

Krimkometen Jørn Lier Horst er vant til å jobbe i et høyt tempo, og levere gode krimromaner på rekke og rad. Denne høsten er intet unntak, og vi får et nytt gjensyn med etterforsker William Wisting. Grenseløs er den 16. boka i serien om etterforsker William Wisting og blir tilgjengelig 20. september, men du kan allerede forhåndsbestille eboka på EBOK.NO. 

I sin nye Wisting-roman, Grenseløs, utforsker Horst det fascinerende Internettfenomenet crowdsolving. Etterforsker William Wisting får nemlig en henvendelse om en mulig forsvinning. Sporene leder til et drap ved Middelhavet. En gruppe mennesker har funnet hverandre på Internett, og i samarbeid forsøker de å løse en forbrytelse: Drapet på den australske backpackeren Ruby Thompson i Spania. 

Wisting lar seg motstrebende fascinere av denne iherdige gruppen, og starter et litt halvhjertet søk etter norske Astria. Kan hun ha oppdaget noe som gjør henne farlig for en morder? 

Vi tok en prat med forfatter Jørn Lier Horst om hans nye bok og hans tanker rundt crowdsolving-fenomenet. Les mer nedenfor.

Wisting er tilbake. Hva får han å bryne seg på denne gangen?

– Wisting blir kontaktet av en kvinne som har startet en gruppe på Internett der medlemmene forsøker å finne svar på et uoppklart drap ved Middelhavet. En av deltakerne kaller seg Astria og oppgir at hun er fra Norge. Hun rapporterer til de andre at hun har funnet noe interessant, men før hun får meddelt hva det innebærer forsvinner hun fra nettet. Medlemmenes egne undersøkelser stopper opp etter at profilbildet hun har brukt blir sporet til å være tatt i Stavern. Så: hvor starter man egentlig en etterforskning der den forsvunne sist er sett på Internett?På veien mot løsningen må Wisting krysse grensene mellom den faglige etterforskerrollen og personlig engasjement.

Hvorfor synes du crowdsolving var et spennende emne å utforske i denne boka?

– Høsten 2020 medvirket jeg i krimdokumentaren Mysteriet Marianne på TV2 og fikk i etterkant erfare privatpersoners engasjement i uløste kriminalsaker. Jeg mottok en rekke henvendelser fra folk som hadde gjort selvstendige undersøkelser i både denne saken og andre kriminalsaker. Informasjonen kom fra høyst kompetente mennesker som ofte hadde en utradisjonell tilnærming i forhold til politiets metoder. Jeg lot meg fascinere av engasjementet og bestemte meg for å utforske ulike sider av det spesielle fenomenet - som vi ikke har noe norsk navn på. Resultatet ble Grenseløs.

(artikkelen fortsetter under)

Som tidligere etterforskningsleder i politiet, hva tenker du om oppblomstringen av denne typen crowdsolving som har blitt et fenomen pga Internett? Tenker du at helt vanlige folk kan ha det som trengs for å løse uløste drapssaker? Eller bør folk flest holde seg unna og la politiet gjøre jobben sin i fred?

– Det sies at i en gitt situasjon er alle i stand til å drepe. Det jeg utforsker i boka er om hvem som helst er i stand til å oppklare et drap. Svaret er at alle i alle fall kan bidra.

– All etterforskning handler om å samle informasjon. Flere åpne øyne og øre gir større muligheter. Om det er mannen i gata eller politiet som finner den avgjørende brikken spiller liten rolle. Av egen erfaring vet jeg også at kunnskap som av fagfolk har blitt ignorert som irrelevant, kan av enkeltpersoner med annen erfaring og bakgrunn bli vurdert som avgjørende.

– Styrken i et folkeengasjement ligger i en blanding av engasjement, intuisjon og en utrettelig vilje til å undersøke alt. 

Vil du kort beskrive hvordan du gjorde research til boka?

– Kanskje litt som på samme måte som med crowdsolving. Dataskjermen er et åpent vindu ut mot verden. Svarene finnes der ute.